Ferske rundtstykker til frokost

Vet du hva, noe så enkelt!?

Denne lørdagen skulle det regne.. Det er høst, og jeg så frem til en formiddag med tente stearinlys, god frokost, og godt selskap med mann og barn. Hva er vel bedre da enn nystekte rundstykker? Jeg har lest om kaldhevede rundstykker på nett, og forsåvidt også prøvd å lage det tidligere. Mine tantebarn synes rundtstykkene var kjempegode da de var på besøk, men jeg var ikke helt fornøyd. Så nå, med denne koselige lørdagsmorgen som plan, gjorde jeg et forsøk nummer to. 

Oppskriften er veldig enkel. Kvelden før du vil ha rundstykkene bruker du 10 minutter før du legger deg til å gjøre følgende:

1. Bland 1 dl surdeigskultur (jeg brukte halvparten fin og halvparten grov) med 3-4 dl vann og 1 ts salt. Vannmengden justerer du til slutt for å få riktig konsistens på deigen, så pass på å ikke ha for mye med en gang. 
2. Ha oppi 500 gram mel, derav minst 250 gram siktet hvetemel. De resterende 250 gram kan brukes til grovere mel, alt etter hva du synes smaker best :-)
3. Nå skal deigen være svært klissete. Jeg bruker en tresleiv når jeg blander deigen, hvis det er vanskelig å få den jevn med tresleiven, tilsett mer vann. Forskjellige typer mel trekker til seg ulike mengder med vann, derfor er det avhengig av hva du har i deigen i forhold til hvor mye vann du skal ha i.
4. Ha lokk eller plastfolie på bollen, og sett den på kjøkkenbenken til heving over natten.

Om morgenen gjør du følgende.

1. Sett ovnen på 225 grader.
2. Finn frem en muffinsform med plass til 12 muffins og smør formene. Jeg bruker formfett, det er gjort i en fei. Dryss eventuelt frø etter smak i formene.
3. Finn en stor skje og en slikkepott, samt en liten bolle med vann. Dypp skjeen og slikkepotten i vannet, og ta deigen i skjeen over i muffinsformen. Vannet gjør at deigen glir lett av skjeen. Vær forsiktig i denne prosessen, og forsøk å behold den fine, luftige deigen. Fyll alle muffinsformene med deig, formene skal nesten vær fulle.
4. Når ovnen er varm setter du formen inn i ovnen. Stekes i ca 15 minutter.
5. Avkjøl rundstykkene på rist og enjoy breakfast!!

Om du ikke har muffinsform kan du godt steke rundstykkene på stekeplate. Jeg gjorde det en gang med litt mindre hell. Siden røren er så bløt siger rundstykkene ut og blir ganske flate. Men smaken er absolutt godkjent allikevel!

Kringle med surdeig

Mitt første ordentlige vellykkede surdeigsprosjekt var da jeg bakte kringle. Med vanlig gjær har jeg fått til en helt ok kringle, men den har hatt en tendens til å bli litt tørr. Surdeigskringlen hevde kjempefint, og ble utrolig saftig og nydelig i smak. Gubben i huset er alltid glad for å ha et kringlestykke til kaffien, og han var strålende fornøyd med den gode kringlen :-)



Også denne oppskriften fant jeg fra surdeig.no, men med noe tilpassing.

Jeg brukte ingrediensene og fremgangsmåten som forklart i linken ovenfor. Tilpassingen er som følger:

- I stede for å bake ut i boller kjevlet jeg ut deigen i en stor firkant, hadde på smør, sukker og kanel, rullet deigen sammen og la den i en U på stekebrettet til heving.
- Ha alltid plastfolie e.l. over baksten når det hever. Nå det kaldheves over så lang tid blir det en tørr snerk på deigen om du ikke dekker til. Derfor pensler man deigen med olje, for at ikke deigen skal sette seg fast i plastfolien når den skal tas av.
- Jeg finner det utrolig upraktisk at deigen skal heve i 12 timer.. Hvis du lager brød klokken elleve på formiddagen må du stå oppe halve natten for å heve og steke. Jeg har prøvd å heve kringla/brødene i 24 timer i stede, men det har ikke vært vellykket. Jo lengre deigen hever, dess surere blir deigen. Til kringle passer det ikke i det hele tatt, og jeg er ikke særlig begeistret for den sure smaken i vanlig bakst heller. Derfor  forskynder jeg heveprosessen litt med å sette deigen litt ekstra varmt. Kanskje sette de på varmekablene på badet, eller sette de i et heveskap/varm ovn som er skrudd av.

Surdeigskultur

Og så har også jeg blitt hektet på surdeig..! Som så mange andre.. Jeg visste egentlig ikke at det var en såkalt "surdeigs-bølge" for tiden, men jo mer jeg surfer om emnet forstår jeg at det virkelig er "in" i matverdenen å bake med surdeig. Jeg har tenkt på å prøve ganske lenge, men det har aldri blitt noe av. Inntill for en måneds tid siden.Og nå er jeg altså hekta..!

Jeg leste følgende på nett i dag: "Å bake brød uten surdeig er som å ta en dusj iført regnklær"  :-)

Din egen surdeigskultur
Det er veldig mye prøving og feiling den første tiden. Det er også forskjellige fremgangsmåter for å få til både surdeig og surdeigsbrød. Det finnes mange tips og triks for å få ting til, og ikke minst kan man være kreativ med bruken av surdeig, ikke bare begrense det til brødbaking, men også bruke den i andre retter til andre formål. I dette innlegget skal jeg forklare min vei til en fin surdeigskultur, og senere skal jeg legge inn oppskrifter som har vært vellykket på min kjøkken. Tips og triks fra andre mottas med glede og entusiasme :-)

Jeg brukte denne fremgangsmåten for å lage min surdeig.

(Jeg stusset på hvor mye en "sp" salt var, og forsøkte med en spiseskje. Det ble ALT for mye salt, så jeg anbefaler å bruke ca en ts)

Tips og triks
Forskjellen på en "levende" og "død" surdeig er at den "levende" har bobler i seg og at den "døde" har mel i bunnen og et lag med vann på toppen. Min første surdeigskultur ble aldri ordentlig levende, så jeg bakte et brød med vanlig gjær og heiv den mislykkede surdeigskulturen i brøddeigen (ingenting kan kastes!), og begynte på nytt.

Jeg leste godt på nett og fant noen tips som gjorde at jeg for andre gang lykkes med surdeigskulturen.

1. Ha alltid rene redskaper, det skal lite bakterier til for å ødelegge surdeigskulturen.
2. Du vet aldri hvor mye bakterier det er i vannet fra springen. Det vannet som brukes når du lager surdeigskulturen din, bør være kokt og avkjølt.
3. Den ferdige surdeigen må mates hver gang du har bakt, ellers en gang i uken. Jeg har lykkes best med å ha dobbelt så mye mel i forhold til vann. Jeg passer på at glasset alltid bare er halvfullt, lar det stå på kjøkkenbenken til den har hevd helt opp til lokket, deretter setter jeg den i kjøleskapet, klar til neste bakst.
4. Bruk aldri hele surdeigskulturen. Spar alltid litt i bunnen av syltetøyglasset, dette skal mates i forhold til punkt 3, og slik har du en surdeigskultur i maaaaange år fremover.

Etterhvert som jeg har forsøkt forskjellige oppskrifter på surdeigsbakst, fant jeg ut at jeg måtte prøve å bake med en grov surdeigskultur. Jeg er nemlig veldig glad i veldig grove brød, og ble litt skuffet over at surdeigsbakst stort sett inneholder fint mel.

Jeg fant derfor frem et syltetøyglass nummer 2 og helte oppi halve surdeigskulturen jeg hadde fra før. Nå matet jeg ikke med hvetemel slik som jeg gjør med den fine surdeigskulturen, men jeg matet med grov sammalt hvete og havre. Dette gjorde jeg fordi jeg hadde lyst til å lage hvete/havrebrød, og på surdeig.no leste jeg at brødene blir mest vellykket hvis du baker med den type mel som surdeigskulturen vanligvis mates med. Mitt hvete/havrebrød står til heving nå, og blir det vellykket så blir det kanskje et nytt blogginnlegg :-)

Bruksområder
Jeg er ikke glad i å kaste noe som helst. I surdeigsbakst og spesielt når man lager sin første surdeigskultur, blir det mye surdeig til overs. Man kan virkelig ikke kaste så mye! :-) Jeg har derfor noen tips til hva man kan bruke surdeig til:

- Bakst som skal ha kulturmelk i seg kan erstattes med surdeig. Vær obs på at surdeigen kan være mindre flytende enn kulturmelk, og mengder må sees litt an.
- Både pannekaker, vafler og lapper kan bli veldig gode med litt surdeig i.
- Jeg leste et tips en gang om at mat med mye fett (for eksempel saus eller supper med mye fløte) blir ekstra godt hvis man tilsetter noe syrlig. Jeg forsøkte derfor å ha ca en ts surdeig i sausen, med godt hell. Men vær obs på at surdeigen fungerer som jevning, det vil si at sausen/suppen blir fort veldig tykk, så igjen - mengen må sees litt an.